La vita e bella

Finnes det egentlig noe bedre å starte høstdagen med enn en cappuccino fra Kafe Leo ute på verandaen?

 

Og når man i tillegg har slike deilige tovete sitteunderlag fra Røros Tweed å sitte på, slik at man slipper å fryse på stumpen, har man det virkelig godt.

 

Denne høstferieuken har hittil bestått av å gjøre minst mulig på mest mulig tid. Men i dag reiser jeg på besøk til foreldrene mine. Alltid stas å bli dullet og stelt litt med. Samme hvor gammel man blir, er man fortsatt litj-jenta til mamma og pappa.

Frirommet

Alle trenger et frirom. Et rom som er bare deres, hvor de kan ta ut hele følelsesspekteret, bruke sinnsstemninger, tømme hjernen.

Mitt frirom er musikken. Noen stor musiker blir jeg aldri, men juffen og jeg er et sterkt tospann.

Mandagskveldene er hellige. For da er jeg på korpsøvelse.

Endelig fredag!

Nok en uke er over, og den har ikke vært spesielt begivenhetsrik. Kan jo ha noe med at hodet har vært fullt av bomull og nesa full av snørr.

Men nå er det fredag og jeg går inn i en uke med høstferie. Jeg har ingen store planer, men det er meldt godt vær i tigerstaden, så jeg håper på mange turer på høstjakt med kamera og joggesko.

 

Et lite glimt fra siste måneden.

Syk

Ligger under dyna og synes kjempesynd på meg selv. Febersmerter i huden, dotter i ørene, rennende nese og tette bihuler. Et syn for guder...

I kveld skulle jeg egentlig vært ute med kollegaene mine. Først på Raymond's Mat og vinhus og så i Konserthuset på John Cleese.

I steden ligger jeg her og er syyyk.


Siden Mac'en også syns fryktelig synd på meg, har den bestilt middag fra Peppe's...

Sushi!

Jeg kan sikkert spise sushi 7 dager i uken hvis jeg fikk det servert. Men siden jeg ikke får det hver dag, blir det nesten litt som julaften de gangene jeg får det.

Denne sushimenyen er fra Namkang Sushi rett ved Oslo Sportslager. De har god sushi til en rimelig penge i kule lokaler.

Peter Jöback

I går dro jeg på landet etter jobb. Der møtte jeg venninner for en matbeta og Peter Jöback-konsert. Najs!

Velkommen til Kafe Leo

Jeg er kjempeheldig, for jeg har egen kafe. Den voktes av løven Leo. En espresso fra kafeen mens morgenen enda er full av gruff, er himmelsk.

Fargesprakende mat

I dag har vi hatt blomkålsuppe til middag. Godt, sunt, men akk, så kjedelig å se på. Tenk å kunne få bruke denne i blomkålsuppa! En sunn fargebombe på matbordet. Ville nok blitt poppis blant både store og små.

NEI, NÅ ER DET NOK!

Etter 15 år har jeg gjort det slutt med en kjent og kjær venn. Mitt eldste vennskap er nå gått over i historien. Noen ganger må det bare bli slik. For enkelte vennskap er ikke bra for deg, og gjør mer skade enn godt.

Farvel, kjære sigaretter. Jeg kommer forhåpentligvis aldri til å savne dere eller gå tilbake til dere. Dere er ute av mitt liv, og jeg finner andre venner som fyller plassen deres.

Endelig fredag!

I kveld skal vi kose oss med god mat og drikke. Kanskje noe a la dette? Filet av rådyrkje med hjemmelaget potetmos og rosenkål. Nam!

Wake me up when september ends...

...sang Green Day. Og jeg er i grunnen enig. Jeg må innrømme at jeg er mest sommermenneske. Og at sommer´n også i år var altfor kort.